Introduksjon

Dette er Marjas Urtehage.  

En nysgjerrig finne.

En skog, en myr, en våt by omringet av vakker natur.

Havet, fjellene, urskogen.

En liten hage med drivhus og pallekarmer.

Hvordan alt begynte.

Jeg vokste opp i Finland, i en familie med kreative mennesker med stå på vilje, og lærte tidlig at det vi trenger i dagliglivet er fullt mulig å lage fra bunnen av, helt selv.

Maten, klærne, hus, hage, ja selve lykken i livet kan man bygge selv.

Jeg fikk dette i morsmelken.

Så ble jeg voksen, flyttet til Norge og begynte å bygge mitt eget liv. Mann og barn. Bolig. Bil. 

Det var så mye som gjorde livet så enkelt, man kunne kjøpe alt ferdig, bare man jobbet for pengene.

Men etterhvert begynte jeg å sette pris på alt jeg hadde lært i oppveksten. Jeg kunne reparere ting, jeg kunne lage mat som var bedre enn ferdigmaten, jeg kunne lage et hjem til min lille familie i et nytt land, helt selv, med all kunnskapen jeg hadde med meg. Bondevettet. Vi klarte oss lenge med lite.

Jeg hadde alltid en drøm i underbevisstheten, om å dyrke mat som mormor og farmor gjorde. De hadde drivhus og hage. Da jeg var barn, kunne jeg plukke unge gulrøtter rett fra jorden, og smake på sure rips og søte erter. Godteri!

Mens jeg ble eldre, ble denne drømmen mer bevisst.

Jeg dyrket chili i krukker i vinduskarmen. Og solsikker med barna. Men det ble aldri noe mer i hagen, den sto tom med plen, hekk og platting, mens vi reiste til utlandet i alle feriene.

Så skjedde det noe, da barna ble til ungdommer og mindre avhengige. Jeg kjente at jeg trengte en hobby.

Plutselig sto det et drivhus i hagen.

Det første året begynte bra. Jeg sådde agurker, tomater, paprika. Og alt mulig som jeg kunne få frøene ut av, ble puttet i jord og plassert i drivhuset.

Så ble det en våt og kald sommer, og minimalt med frukt. Men det gjorde ingenting! Jeg var solgt!

Uansett hvor sliten jeg var etter jobb, kunne jeg tilbringe timer med fingrene i jorden, omringet av det grønne, mens regnet sang på drivhustaket. Jeg elsket plantene hele veien selv om de ikke laget mye frukt.

Hele vinteren ble brukt på å lære, lese, undersøke. Hva kan jeg gjøre? Hva trives her? Hva trenger plantene? Hva kan de brukes til?

Jeg ble helt oppslukt. Og etterhvert begynte ting å skje.

Jeg lærte meg bokashimetoden, der man lager næringsrik plantejord av matavfall.

Jeg lærte hvilke planter trenger lang eller kort spiretid. Om temperaturer, lysmengder, vanning, høsting.

Med mer kunnskap vokste avlingen. Hagen ble fyllt med bed for blomster, matplanter og busker.

Mye prøving og feiling og mye mestringsglede. Og mye deilig mat.

Så satte jeg mine første ringblomster i olje, og noen uker senere laget jeg en salve.

Jeg ble mer og mer interessert i å bruke planter i hudpleie.

En hel ny verden åpnet seg for meg. Plantenes magi!

Jeg leste alt jeg kunne komme over om plantenes helbredende egenskaper. Jeg var allerede klar over hvordan man kan bruke eteriske oljer på huden og som hjelp mot ulike plager. Men jeg ville vite mer!

Da jeg fant ut at jeg allerede hadde fantastiske urter i hagen min, som jeg kunne bruke til mer enn smaksetting i mat, ble starten på reisen mot Marjas Urtehage.

Mine favoritter timian, sitronmelisse og salvie fikk en helt ny mening.

Jeg laget ulike ting som leppepomade og deodorant til eget bruk. Etterhvert som det ble mer og mer fokus på plastforurensing i verden, ville jeg leve med minst mulig plast.

Så ble jeg oppmerksom på hva flaskene inneholdt; lange lister med unødvendige, til og med skadelige stoffer.

Jeg ville bruke mine kunnskaper om planter og oljer i helt vanlige hudpleieprodukter.

Uten plast.

Uten gift.

Og resten, ja, resten er historie!

Velkommen i Marjas Urtehage!

Legal imprint